25 oktober / 2014
Om besøket av Den russiske utenriksministeren S.V.Lavrov til Kirkenes og om markeringen av 70-årsjubileum for Frigjøringen av Øst-Finnmark
Den 24-25. oktober kom Russlands utenriksminister S.V.Lavrov på et offisielt besøk i Kirkenes for å delta i markeringen av en viktig begivenhet i russisk-norske forbindelser - 70-årsjubileum for Frigjøringen av Øst-Finnmark. Norges konge Harald V, landets statsminister E.Solberg, den norske utenriksministeren B.Brende, Russlands ambassadør i Norge V.A.Pavlovskiy, Norges ambassadør i Russland L.Namtvedt, governører i Murmansk og Arkangelsk fylker M.V.Kovtun og I.A.Orlov, Fylkesmannen i Finnmark G.Kjønnøy, fylkesrådsleder i Nordland T.Norvoll, leder av fylkesrådet i Troms L.Fusdahl og myndigheter fra russiske og norske grensebyere var også til stede under markeringen.<br />
<br />
S.V.Lavrov, på vegne av Den Russiske Føderasjonens President V.V.Putin, takket Barents Instituttleder M.N.Soleim for hennes mangeårige studier angående skjebner av sovjetiske krigsfanger i Norge. Under et minneseremoni la S.V.Lavrov og B.Brende kranser ved byens Frigjøringsmonumentet og hadde et møte med russiske og norske krigsveteraner.<br />
<br />
S.V.Lavrov besøkte også Bjørnevatn hvor han deltok i fredningsarrangement i Rørbua, en bygning hvor det første møtet mellom sovjetisk kommando og ny norsk administrasjon i de frie Norge skjedde, og hvor det ble heist et norsk flagg, som det første norske flagget i landet etter tysk-fascistisk okkupasjon. Russlands utenriksminister takket Norges befolkning for at man beholder i Norge gode minner om det norsk-russiske samarbeidet under grusomme krigsårene. S.V.Lavrov merket også særskilt at målrettede bestrebelser er nå ytterst krevd for å forevige heltedåden av dem, som befridde Europa og hele herden fra nazismen, for å motstå forsøk på omskrivning av historie til politiske konjunkturer og for å bevare i folkets minne et sannferdig syn på krigsårenes begivenheter.<br />
<br />
Det var mange varme ord også fra norsk side. Kong Harald V i sin tale foran Sør-Varanger innbyggere og gjester, bl.a., understrekt: ” Norge har aldri glemt, og vil aldri glemme, det store bidrag vår russiske nabo ytet for vår frihet da mest det gjaldt... I over 1000 år har Norge og Russland levd i fred og godt naboskap. Mellom våre to land har det aldri vært krig. Få naboland kan vise til en slik arv. Den ene gangen krigen kom hit, stod vi sammen. Vi minnes og ærer dem - russere og nordmenn - som den gang viet seg til striden for en felles sak. Intet vil kunne bety mer for å hedre arven etter dem, enn om vi også i dag makter å stå sammen i arbeidet for å bygge fred, menneskeverd og rettferd på vårt kontinent. La det være deres budskap til oss - nå og i fremtiden”.<br />
<br />
I løpet av S.V.Lavrovs besøk til Kirkenes fant forhandlinger med B.Brende sted. Det ble diskutert ulike nøkkelsetninger innenfor norsk-russisk samarbeid, bl.a. nærings- og handelssamarbeid inkludert kraftindustri og fiskeri, miljø- og strålevern, forsterking av regionalt samarbeid i nordområdene og grenselandet, Russlands nærings- og forskningstilstedeværelse på Svalbard samt utviklingen av humanitære kontakter og sivilt samfunn.<br />
<br />
Med hensyn til utvendige omstendigheter i en sammenheng med Ukraina-krisen ble det diskutert perspektiver til å fortsette en bilateral politisk dialog. Det ble foretatt en meningsutveksling angående en rekke temaer som gjaldt et regionalt samarbeid i Nord (i slike formater som Arktisk Råd, BEAC, Baltisk Råd, Den Nordlige Dimensjon) og andre aktuelle utenriksspørsmål.
<br />
S.V.Lavrov, på vegne av Den Russiske Føderasjonens President V.V.Putin, takket Barents Instituttleder M.N.Soleim for hennes mangeårige studier angående skjebner av sovjetiske krigsfanger i Norge. Under et minneseremoni la S.V.Lavrov og B.Brende kranser ved byens Frigjøringsmonumentet og hadde et møte med russiske og norske krigsveteraner.<br />
<br />
S.V.Lavrov besøkte også Bjørnevatn hvor han deltok i fredningsarrangement i Rørbua, en bygning hvor det første møtet mellom sovjetisk kommando og ny norsk administrasjon i de frie Norge skjedde, og hvor det ble heist et norsk flagg, som det første norske flagget i landet etter tysk-fascistisk okkupasjon. Russlands utenriksminister takket Norges befolkning for at man beholder i Norge gode minner om det norsk-russiske samarbeidet under grusomme krigsårene. S.V.Lavrov merket også særskilt at målrettede bestrebelser er nå ytterst krevd for å forevige heltedåden av dem, som befridde Europa og hele herden fra nazismen, for å motstå forsøk på omskrivning av historie til politiske konjunkturer og for å bevare i folkets minne et sannferdig syn på krigsårenes begivenheter.<br />
<br />
Det var mange varme ord også fra norsk side. Kong Harald V i sin tale foran Sør-Varanger innbyggere og gjester, bl.a., understrekt: ” Norge har aldri glemt, og vil aldri glemme, det store bidrag vår russiske nabo ytet for vår frihet da mest det gjaldt... I over 1000 år har Norge og Russland levd i fred og godt naboskap. Mellom våre to land har det aldri vært krig. Få naboland kan vise til en slik arv. Den ene gangen krigen kom hit, stod vi sammen. Vi minnes og ærer dem - russere og nordmenn - som den gang viet seg til striden for en felles sak. Intet vil kunne bety mer for å hedre arven etter dem, enn om vi også i dag makter å stå sammen i arbeidet for å bygge fred, menneskeverd og rettferd på vårt kontinent. La det være deres budskap til oss - nå og i fremtiden”.<br />
<br />
I løpet av S.V.Lavrovs besøk til Kirkenes fant forhandlinger med B.Brende sted. Det ble diskutert ulike nøkkelsetninger innenfor norsk-russisk samarbeid, bl.a. nærings- og handelssamarbeid inkludert kraftindustri og fiskeri, miljø- og strålevern, forsterking av regionalt samarbeid i nordområdene og grenselandet, Russlands nærings- og forskningstilstedeværelse på Svalbard samt utviklingen av humanitære kontakter og sivilt samfunn.<br />
<br />
Med hensyn til utvendige omstendigheter i en sammenheng med Ukraina-krisen ble det diskutert perspektiver til å fortsette en bilateral politisk dialog. Det ble foretatt en meningsutveksling angående en rekke temaer som gjaldt et regionalt samarbeid i Nord (i slike formater som Arktisk Råd, BEAC, Baltisk Råd, Den Nordlige Dimensjon) og andre aktuelle utenriksspørsmål.
